Det er ettermiddag mandag 10. april, påskeuka 2017. Jeg og bandet jeg synger i, Advent Bay Poolboys, er på tur til Nordpolen for å være det første bandet i verden som spiller der oppe. Rundt oss i flyet er det bokstavelig talt stappet inn bagasje og lydutstyr. Gitarer, slagverk, kasser med kabler og lydutstyr, høyttalere, mixer osv. Det hele startet som en crazy ide, men det som var helt avgjørende for å kunne spille der oppe var om vi fikk låne med oss alt vi trengte av det tekniske. Russerne som driver campen der oppe sa at så lenge vi fikset alt av det tekniske så skulle de fikse resten med å få oss opp dit.
Vi skrur tiden litt tilbake. Jeg flyttet opp til Svalbard i 2011. Året før ble Longyearbyen Kulturhus åpnet. Kulturhuset var en nødvendighet på mange områder selv om det var enkelte som mente Longyearbyen ikke trengte det. Gjennom jobben, ble jeg invitert av kultuhusleder Roger Zahl Ødegård på omvisning i kulturhuset. Jeg ble lamslått. Det var alt av utstyr der, øvingsrom/lydstudio, svær sal for kino, konserter, festivaler mm. Og det beste var at vi lokale også kunne bruke det, døgnet rundt. Dørene stenges om kvelden, men har man nøkkelkort kan man bruke lydstudioet/øvingsrommet etter det. Jeg har selv vært på øvinger der til langt på natten.
Her finner dere mer info angående Longyearbyen Kulturhus
Longyearbyen Kulturhus
Foto: Mari Tefre
Det har gått noen år siden jeg flyttet opp fra Tromsø til Longyearbyen og jeg har vært med i flere forskjellige musikalske konstellasjoner. Mange forespørsler fra fjern og nær som vil ha kulurelle innslag på sine arrangementer. Det være seg bursdager hjemme, bryllup, festivaler, middager, høytider, spillejobb på Nordpolen og mye mer. Det tikker inn mailer, meldinger og forespørsler jevnlig. Første steg er å høre med resten av bandet om de kan spille den forespurte datoen. Andre steg er viktigst, vi må kontakte Kulturhuset og Kyrre. Jeg fant fort ut at Kyrre er en av de viktigste personene her i Longyearbyen.
Så hvem er Kyrre da? Kyrre S. Fledsberg er kulturhustekniker for Longyearbyen kulturhus. Han har kontroll på hva som er tilgjengelig av teknisk utstyr til enhver tid. Han låner gjerne ut utstyr så lenge det leveres tilbake igjen. Han svarer på telefonen stort sett døgnet rundt og han svarer som regel ja på vår forespørsel så lenge utstyret ikke er lånt vekk en annen plass. Kyrre stiller opp.
Vi går litt fram i tid igjen. Jeg har fått bekreftet at russerne vil ha oss å spille på Nordpolen, alle i bandet har sagt at de kan. Nå gjenstår det viktigste. Kyrre må kontaktes og vi må spørre om vi kan få lånt med oss det tekniske utstyret vi trenger og en lydmann. Å takke ja til å sende opp masse dyrt utstyr til et sted hvor et fly lander på par meter tykk is og under isen er det 4000 meter ned til havbunnen kan ikke være enkelt. Vi visste lite på forhånd hva som ventet oss der oppe. Det var rundt 30 minus døgnet rundt og vi hadde ikke egnet plass til å lagre utstyret. Det har hendt tidligere år at isen har sprukket opp under campen samt at flyet har krasjlandet på isen så vi måtte være forberedt på det meste. Dermed var vi ikke så sikre på om Kyrre ville takke ja til å låne med oss utstyret opp dit. Men vi hadde et ess i ermet. Vi inviterte han med oss opp til Nordpolen som lydtekniker. Kyrre kunne dessverre ikke være med oss da han var i utlandet på det tidspunktet, men selvfølgelig skulle vi få låne med oss det vi trengte av utstyr opp dit. Vi var i ekstase og vi fikk med oss en annen dyktig lydtekniker. Alt som skjedde på Nordpolen er en annen vill historie.
Inngangsdøren til partyteltet på Nordpolen.
Foto: Reidar Arnesen
Jeg tror jeg snakker for veldig mange i Longyearbyen når jeg sier at vi kan ikke få takket Kulturhuset og kulturhusteknikerne som jobber der nok. Vi er ekstremt heldige som har et så flott kulturhus her oppe på 78 grader nord. Jeg vil få takke alle lyd-teknikere der ute som gjør det mulig for oss glade amatører å opptre rundt omkring i Norges land. Dere er uvurderlige. Vi klarer oss ikke uten dere. Spesielt vil jeg takke Kyrre S. Fledsberg. Uten Kulturhuset og deg hadde vi ikke kunne hatt band på en cruisebåt rundt Svalbard, vi hadde ikke kunne hatt spillejobb i Barentsburg eller andre steder på Svalbard og vi hadde aldri vært det første bandet som spilte på Nordpolen. Vi er deg evig takknemlig.
Hurra for Longyearbyen Kulturhus og Kong Kyrre!
