KUNSTEN Å TA PLASS PÅ SCENEN

Se for dere skuespiller Ida Løken Valkaepââ i et tett klubblokale, med gullhjelm og strobelys og fet elektronika. Hun spiller Pallas Athene, hun roper ut Penelopes lengsel, hun ser Odyssevs ro fra Kyklopene, gjennom malstrømmer, fra hekser og prinsesser. Fra den 15. juni i år er dette mulig. Da er det premiere på «Odysseen – en remix» på Rådstua Teaterhus i Tromsø.

Ida har lenge lurt på å gjøre et solo-prosjekt. Hun hadde hatt i tanken å framstille Amelia Earhart, piloten som ble den første kvinnen til å fly solo over Atlanteren. Erhart var en sterk forkjemper for kvinners rettigheter og hun ble etter hvert et symbol for kvinners plass i det moderne samfunnet.
 Det er lett å forestille seg Valkeapââ i en slik rolle.
 Det er noe uredd, rett frem åpent og rakrygget over henne, men det skulle ikke bli Erhart og hennes ferd Ida dukket ned i. Reisen tok henne til det klassiske Hellas, og til det hun selv kaller verdens lengste skipperskrøne. Til monstre, kykloper og lange båtreiser over havet.

Å TA INN OVER SEG VERDEN

Det hele begynte i 2016.
 – Jeg hadde fått arbeidsstipend. I et år skulle jeg få muligheten til å utforske et mer personlig uttrykk, og for arbeid med musikk og tekst og bruk av stemme. Det er alltid bra å ha noe konkret å strekke seg mot, så jeg bestemte meg tidlig for at det hele måtte munne ut i en forestilling.
 Men hvilken forestilling?
Sommeren 2016 var jeg i København på festivalen Copenhagen Open Stage. Jeg må ha sett over 30 forestillinger. Det viktigste jeg satt igjen med at følgende: Hvis en forestilling i dag skal føles relevant, så må den på ett eller annet vis berørte det som skjer i samtida. Ikke alt må handle om flyktninger og immigrasjon, – men den må ta inn over seg det som skjer. Hvis ikke følte jeg meg ikke sett som publikumer.

Kort tid etter leste jeg Trond Berg Eriksens essay om landflyktighet som et menneskelig grunnvilkår. Han hadde valgt Homers Odysseen som omdreiningspunkt for sin tekst. Dette var ikke bare en fortellingen som i praksis er utgangspunkt for all vestens litteratur, skriver han. Det er også en fortelling om mennesket på reise. Om det å være borte og det å være hjemme.
 Det var et slags eureka-øyeblikk. Nå visste jeg hva jeg skulle gjøre. Jeg skulle lage en solo-forestilling over Homers Odysseen – så begynte planene å ta form.

 

BAKGRUNN

Det er ikke første gang Ida lager forestilling. Hun har gjort det først. Oftest med gruppen SUBFRAU. En nordisk teatergruppe som består av 9 kvinner fra Finland, Sverige, Island og Norge.

– Vi fant hverandre i 2001.

Jeg studerte for å bli skuespiller ved teaterskolen i Helsingfors. Sammen ville vi undersøke og sette spørsmålstegn ved kjønn og identitet. De er mine læremestere og støttespillere. I det arbeidet vi gjør ligger også noe av motet til å gjøre mine egne prosjekter.

Sammen har denne gjengen produserte de en rekke forestillinger. Flere har turnert internasjonalt.
 Denne vinteren holder hun kurs crossdressing.

– Det er i grunnen veldig enkelt å spille mann. Det handler grunnleggende sett om å fremstille en skikkelse som vet dette er hans verden. At verden er til for ham. Han kan selv bestemme uttrykket. Hva han liker og ikke like. Det handler om å ta plass på scenen. 
 Og nå er det jo akkurat det hun skal.
Ida har også jobbet ved flere institusjonsteater. I Fjor kunne folk i Tromsø se henne på scenen på Hålogaland Teater i forestillingene «Frøken Julie» og «Vestregata».
 – Jeg liker begge deler, sier Ida.

 

IKKE ALENE

Ida skal ikke være alene på scenen.
 Med seg har hun Tromsøs nye elektronikastjerne Rune Alexander Winther – RUNTHER. 
 – For en gullgutt, sier hun. Han tok prosjektet alvorlig helt fra start og koblet seg øyeblikkelig på materialet. 
 Nå er de allerede i gang med å lage materiale til forestillingen. Til sammen skal det bli 24 sanger fordelt på tre sett, i et tett og levende klubbformat i krysningspunktet teater og elektronika konsert.
Se linken for en smakebit på det de er i gang med

Med seg har de også skuespiller og regissør Svein Harry Schôtger Hauge, og et sterkt team av en med-tekstforfatter, lydfolk, kostymemakere og dramaturg. Alle hentet fra Tromsøs pulserende teter og musikkmiljø.

– De gamle tekstene Homer bygde sin Odysseen på ble i sin tid framført til musikk. Jeg vil gjerne at disse gamle tekstene skal møte dagens publikum fulgt av den musikken som er vår. I dag. Jeg har vært opptatt av at det vi har felles. At vi deler en europeisk verdensarv som binder oss sammen. Når det europeisk fellesskap i dag smuldrer fra hverandre, så må vi kunne tørre å møte den fellesarven vi har. Odysseen er «vår» historie.
 Jeg prøver å tenke at skikkelsene vi møter der, kunne ha vært oss.
 Jeg vil forsøke å leve meg inn i Penelope, Telemakos. Hunden Argos, eller grisebonden Odyssevs møter på sin reise og som er en flyktning fra Syria.
 I ti år var Odyssevs i krigen. Ti år tok det ham å komme hjem. Hvem ville jeg være om det var meg?
 Og hvem er jeg hvis jeg ikke har et hjem?
 Hvis jeg selv var den fremmede? Den som ingen kjenner?

 

IKKE BARE EN GOD HISTORIE, MEN GODE HISTORIER

I mars skal Ida og teamet hennes ha nok en workshop i Oslo.
 20. mai starter prøvene i Tromsø.
 Nå ligger dette stoffet og mariner seg.
 – Vi skal ikke bare gi folk en god historie, men mange historier i historien, sier Ida. Dette blir en reise både for meg og for publikum. Jeg håper vi kan lage en forestilling full av overraskelser, der man skal både sitte trygt i setet, men langt fremme på stolen. Jeg kan love utrolig kul musikk. Og så skal jeg prøve så godt jeg kan å by på meg sjøl.

 Premiere blir den 15. juni på Rådstua. 10 forestillinger i Tromsø før St. Hans og er en del av radius prosjektet RadArt har fått støtte til. 
 – Forestillingen er allerede invitert til Samovarteateret i Kirkenes. De har selvsagt første-pri. Derfra ligger verden for våre føtter, sier Ida Valkaepââ før hun tar på seg en rosa ullkåpe, surrer et generøst kryfarget skjerf om halsen og og suser ut av døra. Inn i nye historier og ut på nye eventyr.