To av de beste bandene som har kommet ut ifra Tromsø det siste tiåret er The Considerate Lovers og The Northern Lies. I forgrunnen for begge sto Henry Johnsen, som tragisk forlot oss 30. november i fjor. Sin altfor korte musikk-karriere til tross, Henry rakk å sette et tydelig spor på musikkbyen Tromsø – som vil bli stående for alltid.
Selv om han begynte å interessere seg for musikk i ung alder starter denne historien i 2005, da Henry var 22 år gammel. Sammen med bassist Torbjørn Andersen, gitarister Andreas Johansen og Jøran Indseth og trommis Trygve Valnes entret de musikkscenen i Tromsø med THE CONSIDERATE LOVERS. De var langhårete, rufsete i stilen, ustelte – og med fjes glatte som barneromper. Og de var fulle av energi og råskap, drevet frem av hardt bankende rockehjerter.
Redaktør i iTromsø Egon Holstad, som på daværende tidspunkt jobbet for Nordlys skrev følgende i spalten «Ukas anbefaling» i avisens musikksider 12. oktober 2005, etter å ha opplevd bandet live for første gang på utestedet Kaos: «Med en vegg av gitarer (de er tre gitarister), en hinsides tøff attitude og et låtmateriale etablerte band bare kan misunne dem, leverte de et sett på syv låter som alene var nok til å kunne regne bandet som et av de mest lovende fra denne byen på fryktelig mange år.»
Han tok ikke feil. The Considerate Lovers fikk raskt rykte på seg som et av byens beste liveband, som man simpelthen måtte oppleve for å helt forstå hvor gode de faktisk var. Bandet fortsatte å spille seg enda bedre, med flere konserter rundt om i byen på konsertscener som Driv, Blårock og Kaos. Sistnevnte var også arena for en legendarisk konsert hvor bandet varmet opp for australske The Drones, et av Henrys absolutte favorittband. I et intervju med iTromsø i 2016 uttalte han: «Det var faktisk en höjdare for meg, det der. En av de beste konserter jeg har vært på, faktisk. På den tiden var jeg helt sykt stor fan av bandet, så det var ganske uvirkelig å varme opp for dem, ja.»
Da vintermørket begynte å sette inn i 2007 følte bandet seg omsider klare til å spille inn musikken sin. Og da skulle det gjøres skikkelig. De satte kursen for Halden og Athletic Sound, et studio som tidligere hadde huset storheter som Ricochets, Raga Rockers og Motorpsycho. Det var et anerkjent og respektert innspillingstudio som med sin uformelle, ektefølte og analoge stil passet The Considerate Lovers perfekt. I løpet av to intense dager i studio, 24. og 25. november 2007, ble plata spilt inn i sin helhet. Den første dagen ble det gjort opptak, den andre dagen ble skiva mikset. Resultatet var åtte låter, som klokket inn på beskjedne 25 minutter. Sven Olsen var produsent og innspillingsleder, mens platen ble mastret av Audun Strype. Tittelen på bandets første album var ironisk nok THE END.
Platecoveret til THE END skiller seg fortsatt ut om du skulle komme over det i en butikkhylle. Forsidebildet ble tatt av Fredrik Mortensen, mens resten av omslaget besto av private bilder fra bandets konserter, øvinger og fester. Gitarist Andreas Johansen sto for designet (en geskjeft han nå bedriver på heltid etter å ha lagt gitaren på hylla). Plata ble gitt ut av Big Dipper Records, platebutikken i hovedstaden som i en periode også drev sitt eget label.
Å si at plata veltet den norske platebransjen og markerte seg på VG-lista vil være en løgn, men den anses fortsatt av veldig mange som en av de beste rockeplatene som har kommet ut fra Tromsø. Da Buktafestivalen for noen år siden arrangerte en adventskalender hvor folk kunne nominere sine favoritter, var denne plata inne på listene til flere. Den fikk en femmer på terningen fra avisa Nordlys, og samme karakter fra musikknettstedet Groove, men maktet ikke å gjøre seg fortjent til spalteplass hos noen av landets større medier.
I årene som fulgte fortsatte The Considerate Lovers å imponere med sine konserter. De fikk flere og flere spillejobber også utenfor Tromsø og varmet blant annet opp for band som The Cynics, Baby Woodrose og The Dirtbombs. Sistnevnte på nå nedlagte Garage i Oslo, hvor gjengen fra Tromsø bokstavelig talt tørka gulvet med stakkarene fra Detroit som måtte følge på scenen etter dem.
Undertegnende kom i kontakt med bandet sommeren 2008 og resultatet ble at de bidro med to låter fra THE END i en kortfilm kalt En hjelpende hånd som blant annet ble vist på Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2009, samt en rekke festivaler i utlandet. Ut av dette samarbeidet kom også bandets første musikkvideo og da falt valget på låta Winter Ain’t So Cold When You Got Someone On Your Mind. Videoen ble spilt inn over to dager i Tromsø i slutten av mai 2009, uten noen form for budsjett, og lansert i forbindelse med bandets opptreden på Buktafestivalen senere den samme sommeren. En konsert som for øvrig fikk veteranjournalist Oddvar Nygård i Nordlys til å be offentlig om tilgivelse for å aldri ha hørt om bandet og umiddelbart melde seg inn i «forbundet for individer som har begått ikke tilgivbare unnlatelsessynder» ettersom dette var «noe av det mest grisetøffe som hadde dukka opp fra mørket i krokene på Kaos».
Rundt denne tiden dukket det også opp en singel fra The Considerate Lovers, utgitt både på CD og 7“vinyl. Singelen besto av to låter (begge dog kalt spor A til tross for at de naturlig nok befant seg på hver sin side av platen), den røffe og rett-frem nesten litt punkete Stains og Under the City Lights. Sistnevnte skulle også vise seg å bli en av deres mest verdsatte låter, samt avslutningsnummer for album nummer to.
Før man kommer så langt er det verdt å nevne et par låter til, som dukket opp på samleplaten Yellow Snow Records Compilation Volume 7, utgitt av Underground Records ved Robert Dyrnes – daværende festivalsjef i Bukta (nå bookingsjef) og senere innehaver av platebutikken Backbeat i Tromsø. Seks-syv band bidro på denne plata og The Considerate Lovers var ett av dem. Låtene var den fantastiske Our Love Is Running Dry og You Took My Heart, kanskje det nærmeste bandet noen gang kom en rendyrket ballade. Sistnevnte låt er også mulig å høre i en video fra 2010 som ligger på YouTube, dog da fremført av Henry i tospann med Håvard Stangnes.
Stangnes er en velkjent musiker fra Tromsø, som i tillegg til sitt eget band Badger har spilt gitar – og det meste annet som har strenger – for band som Mount Washington og 666 (her snakker vi rekkevidde!). Sommeren 2010 deltok han sammen med Henry på et arrangement på Kafé X i Tromsø, i regi av Buktafestivalen. Her sto guttene for litt musikalsk underholdning på en uformell grillfest. Inkludert nevnte You Took My Heart spilte de en coverlåt av Neil Young, samt to låter kalt Midnight Medicine og Go Out With Me Tonight. Dette var starten på et nytt bandprosjekt for Henry: THE NORTHERN LIES. Anne Nymo Trulsen ble også med og sammen spilte trioen sin første ordentlige konsert under Countryfest på Blårock 19. november 2010. Bandet gjorde en håndfull konserter til i årene som fulgte (bl.a. Bukta i 2011 og Kråkeslottfestivalen på Senja i 2012) og forble primært et liveband. En uformell innspilling i en stue i Målselv skulle etter planen føre til en EP, men det ble med en enkel låt (My Sweet Lover) på utgivelsen Plata tell gata II, en samleplate til inntekt for Gatemagasinet Virkelig som kom ut i 2012.
Det andre albumet til The Considerate Lovers lot vente på seg. Selv om Henry og resten av bandet skrev flere låter i årene som fulgte etter debuten skulle det likevel gå fire år før oppfølgeren til THE END fant veien til butikkhyllene. I en video publisert på YouTube av undertegnende i november 2010 brukes låten Downtown Blues til et knippe bilder fra en lydprøve foran en konsert bandet gjorde sammen med Gringo Bandido (et av Henrys absolutte norske favorittband) på Bastard 28. oktober. I omtalen under videoen står det «Taken from their forthcoming album YOUNG & TRUE – out early 2011». Det skulle derimot vise seg å bli april 2012 før albumet var en realitet.
I mellomtiden rakk bandet dog å bidra på platen Grrr…? Grrr! – En hyllest til The Pussycats i 2011, utgitt av Robert Dyrnes. Her valgte The Considerate Lovers å gjøre sin egen versjon av låten Little Sue.
For album nummer to valgte bandet å spille inn plata hjemme i Tromsø. Men det var ikke bare studioet som var forandret. Besetningen i The Considerate Lovers gikk også gjennom en endring i perioden mellom albumene. Gitarist Andreas Johansen bestemte seg for å flytte til England for å studere. Han ble erstattet av Gaute Mehus, som tidligere hadde gitt ut både en EP og et album med sitt eget band Desert Highway. Plata ble spilt inn på gamle Kysten Studio i Tromsø, med Jon Marius Aareskjold som produsent, sammen med tekniker Emil Bekkevold. Aareskjold hadde tidligere produsert plater for blant andre The Diciplines, Magne Furuholmen og Violet Road.
YOUNG & TRUE endte opp med å inneholde ti låter. En arbeidsutgave av plata hadde faktisk elleve nummer, men sangen The Railroad endte til slutt opp på studiogulvet og innehas nå kun av de heldige som fikk en snik-kopi av plata før den endelige utgaven gikk i trykken. Album nummer to fikk en litt mer helhetlig behandling av bandet. De var blitt mer nøye på stil og uttrykk, og det flotte coveret ble designet av Sigurd Ovesen. Vinylutgaven kom også ut i en sjokkrosa farge, for å gjøre litt ekstra stas på det platekjøpende publikummet.
YOUNG & TRUE mottok i likhet med førsteplaten positive anmeldelser. Lokalavisene iTromsø og Nordlys belønnet begge albumet med terningkast 5, det samme gjorde Groove.no, mens musikksiden Gaffas dom var 4. Igjen uteble anmeldelsene og omtaler fra de større, nasjonale avisene – dessverre.
Sommeren 2012 spilte bandet igjen på Buktafestivalen og i den anledning fikk de en heder få rockeband her til lands kan skilte til; de ble satt på frimerke! Som en del av Buktas profil og line-up det året var det et samarbeid mellom festivalen og Posten. Med unntak av dette var tiden som fulgte overraskende stille fra The Considerate Lovers. Det var nok flere årsaker til dette. En av dem var at Henrys låtmateriale, sult og driv var på vei et eget sted, som flere av bandkamerate ikke hang med på. Dette gjorde også at Henry for alvor valgte å satse mer seriøst på sitt nye bandprosjekt. Med unntak av én låt (Make Us Feel Alright) som ble utgitt på en samle-EP i forbindelse med Backbeats 5-årsjubileum, og et par konserter med store mellomrom hørte man knapt fra The Considerate Lovers igjen.
På deres Facebook-side beskriver The Northern Lies seg selv som en «Folk pop combo with a country twist». Med andre ord var det en betydelig annerledes sjanger enn det Henry hadde bedrevet med The Considerate Lovers. Og der lå også gleden og motivasjonen. Her kunne Henry få utløp for låtene sine som var lettere til beins, litt mer skranglete og ubeskjedent mer kledelig pop. Bassist i The Considerate Lovers, Torbjørn Andersen har uttalt at flere av Henrys låter som ikke passet inn hos dem senere ville dukke opp i katalogen til hans nye band.
The Northern Lies startet som sagt som en rendyrket trio. Bandet dukket stadig oftere opp på scener rundt om i Tromsø og deres konserter ble velkjente for bandets uformelle og folkelige stil, anført av Trulsens ukuelige sjarm på tangenter og vokal, Stangnes sitt presise og bærende spill på strenger av alle sorter og ikke minst Henrys tilstedeværelse som frontmann, gitarist og hovedsanger. Kjemien var upåklagelig og det var aldri et spørsmål OM det ville komme en plate, men heller når.
I august 2012 – kun fire måneder etter The Considerate Lovers andre plate kom ut – gikk The Northern Lies i studio. Håkon Gebhardt, mest kjent fra sine år som trommeslager i Motorpsycho, ble betrodd produsentrollen og innspillingen ble gjort i hans Das Boot studio i Trondheim. Håvard Stangnes sto selv for miksingen av platen, som ble mastret av Mats Lindfors i Stockholm. Coveret ble designet av Sigurd Ovesen, som også sto bak omslaget på The Considerate Lovers’ YOUNG & TRUE, mens omslagsbildene ble tatt av fotograf Kristian Gundersen. Innsiden av coveret hadde også et bilde av et lekkert broderi av Kari Westergaard, som i dag henger over disken på hennes butikk Backbeat i Tromsø. Debutalbumet fikk tittelen MIDNIGHT MEDICINE og landet i platehyllene i november 2013.
Nok en gang var lokalpressen begeistret over resultatet. Både Nordlys og Troms Folkeblad belønnet platen med terningkast 5, men denne gangen fikk også en og annen anmelder lenger sør med seg utgivelsen til Henrys nye band. Både Dagbladet og Stavanger Aftenblad var fulle av lovord og trillet en femmer på terningen. Platen ble anført av singlene Bring Me Back og tittelsporet Midnight Medicine. Bandet lagde også en musikkvideo til sangen Go Out with Me Tonight, hvor Henry spiller en dagdrømmende innehaver av en kebabvogn som til slutt kaster forkleet for å heller spille deilig musikk med gatemusikantene Håvard og Anne. Videoen ble regissert av Eilif Bremer Landsend, med fotograf Tor Edvin Eliassen og klipper Mika Martinussen. Det foreligger også en flott livevideo av låten The Promise, filmet av Michael Ludvigsen og Truls Erlandsen på Blårock under bandets releasekonsert for platen. På denne videoen kan man også se nevnte Mika Martinussen, som også spilte trommer sammen med bandet på platen, og bassist Ida Karoline Nordgård som senere skulle vise seg å bli et fast medlem av orkesteret.
Bandet fulgte opp utgivelsen med hyppige konserter rundt om i landet, og vinteren etter, i november 2014 la de også ut på Europaveien og spilte flere konserter i Tyskland. Scenene var små, men entusiasmen stor og bandet rakk å etablere seg en aldri så liten fanskare i landet som fortsatt er Europas største platemarked.
Den samme julen feiret også bandet høytiden med å gi ut en aldri så liten julesingel. A Merry Christmas from The Northern Lies inneholdt to julesanger som var over gjennomsnittet mer trist enn sjangeren vanligvis leverer: Darkness on the Eve of Christmas skrevet av Henry og How I Long For Christmas (to Be Over) av Stangnes.
For å korte ned ventetiden til album nummer to ble det også gitt ut en singel på våren 2015. Også denne gang i form av en 7” singel med to spor. Side A var Home Evasion Blues, skrevet av Henry, en av bandets aller sterkeste låter i undertegnedes mening. Side B var en cover av Gene Clarks Fair & Tender Ladies, som var et krav fra singelens utgiver Egon Holstad og hans TGL Records.
Høsten 2015, nærmere bestemt i månedsskiftet september-oktober, gikk bandet igjen i studio. Besetningen som ved første album var en trio utgjorde nå en kvintett. Anne Nymo Trulsen hadde trukket seg ut, mens nevnte Ida Karoline Nordgård på bass nå var et etablert medlem, i tillegg til Erik Nilson på tangenter og Mikael Pedersen Jakobsen på trommer. Alle de ti låtene på platen har dog Henry (syv spor) og Håvard Stangnes (tre spor) oppgitt som eneste låtskrivere, mens bandet sammen sto for arrangement av platen.
Håkon Gebhardt returnerte til produsentstolen, men denne gang ble innspillingen gjort i Lars Liens Larsville Studio i Stugudal. Lien deltok også under innspillingen og sto også for miksingen av platen, som ble mastret av Björn Engelmann i hans Cutting Room Studio i Stockholm. Henrys gamle bandkamerat Andreas Johansen sto for albumdesignet. Et lekkert cover viser en kassegitar, delvis begravet i snøen, mens det laver ned. Bandet hadde også en ny logo, som preget forsiden på alle singlene og all merchandise som fulgte med. Bandet er visuelt representert på innsiden av omslaget, avbildet av Terje Arntsen. Platen ankom 8. april 2016 med tittelen WHITE DESERT BLUES.
Albumet ble anført av singlene Wrong Turn og Dagger Moon. Sistnevnte kom også med en flott musikkvideo av regissør og fotograf Terje Arntsen og klipper Mika Martinussen. I kjølvannet av plateslippet ble det også laget en musikkvideo for låten Love’s Lonely Rover, en vakker ballade skrevet av Henry. Undertegnende sto for videoen, som hadde skuespiller Julia Bache-Wiig i hovedrollen.
Tilbakemeldingene på denne platen var også av det positive slaget. For første gang i Henrys karriere glimret avisa Nordlys med sitt fravær av anmeldelse, men iTromsø trillet fem på terningen, mens Troms Folkeblad sa seg fornøyd med en firer – fortsatt til dags dato den svakeste anmeldelsen Henry noen gang har fått på en plate! Ikke verst. Musikkbloggen The Wilhelmsens trillet også en femmer for utgivelsen og plata dukket opp på flere uformelle lister da årets beste album skulle nevnes på slutten av fjoråret.
Henry var i tillegg til de allerede nevnte involvert i flere mindre bandprosjekter. Ikke nødvendigvis useriøse, men betydelig mindre aktive. The Ninjas, Blood City Sleepers og Sinnerman var noen. Sistnevnte rakk også å gjøre en innspilling før Henry døde, og resultatet ble en single med to låter som etter planen skal slippes i april. Han spilte også på tidspunkter i coverband, i hyllester av både Johnny Cash og Bruce Springsteen. I tillegg var Henry også aktiv som konsertarrangør, blant annet sammen med vennene Tor Thomassen og Anette Walle og deres konsept The North Country Fair.
Selv om Henry alltid var et bandmedlem, og likte både dynamikken og tryggheten som var tilstede ved å lage musikk sammen med gode kamerater, venninner og kolleger, gikk han i flere år med en plan om å en dag gi ut et soloalbum. En plate hvor han selv skulle stå for all tekst og musikk, i et landskap som skulle vise seg å være hakket annerledes enn hva tilfellet var med hans to band. Om man er en ung og uerfaren eller eldre og rutinert musiker vil det i undertegnede mening alltid være en modig avgjørelse å skulle produsere og gi ut noe helt på egenhånd. Skulle resultatet ikke innfri forventningene, til enten musikeren selv eller publikum, vil det ikke være noen andre å skylde på enn artisten selv. The Considerate Lovers og The Northern Lies spilte aldri arenakonserter for titusenvis av publikummere eller solgte millioner av plater. Men de var begge anerkjente og populære band, som nøt stor respekt fra andre musikere og en lojal gruppe fans. Det skal noe til for å våge å tre ut fra det, og på egen hånd gi ut en samling musikk som ene og alene har deg som avsender.
Tidlig på året 2016 fikk Henry den grusomme beskjeden om at han var alvorlig kreftsyk. Med unntak av sine aller nærmeste holdt han dette for seg selv og fortsatte med musikken. WHITE DESERT BLUES kom ut og bandet spilte flere konserter, blant annet en strålende slippkonsert på Verkstedet i april og på Buktafestivalen i juli, i tillegg til en håndfull jobber utenfor Tromsø. Underveis gikk Henry også rundt med et soloalbum i tankene. Sykdommen skulle ikke sette en stopper for det. Våren 2016 begynte han å samle sammen et knippe musikere han kjente godt og ville samarbeide med. Hans gamle bassist fra The Considerate Lovers Torbjørn Andersen var den første han ringte. Isak Harbitz, som nå er aktuell med sitt eget band The Modern Times, og Ottar Tøllefsen, kjent fra bl.a. Cazadores fikk også en telefon og ble bedt om å håndtere henholdsvis trommer og fuzz keys. Henry skulle selv spille gitar.
Alle i bandet var klare over Henrys sykdom, men dette var ikke et tema. Bandet øvde når helsen tillot det og Henry hadde et godt utvalg med låter. Nok til å fylle et album. Da høsten kom tok han planleggingen et steg videre. Han tok kontakt med sine «usual suspects» for hjelp til å få gitt ut platen. Undertegnede ble spurt om å ta coverbilder, Andreas Johansen om å lage grafikk, Sigurd Ovesen om å gjøre design. Robert Dyrnes fikk en telefon om å gi ut plata på sin Bukta Records / Backbeat label og svarte ja før Henry rakk å stille spørsmålet ferdig. Tom Harder Hansen og Ariel Joshua Sivertsen skulle stå for innspilling og produksjon og Tvibits rykende ferske Kysten studio ble booket for innspilling 18. – 20. november 2016.
Les sak fra iTromsø om innspillingen her.
Henrys sviktende helse satte dog en stopper for innspillingen disse dagene. Det gikk bare ikke. Søndag 20. november gikk Henry offentlig ut om sykdommen sin gjennom en personlig og hjerteknusende tekst på Facebook. I denne delte han også planene sine om et planlagt soloprosjekt, men at dette nå ikke lot seg gjøre. Det falt bandkompisene hans tungt for brystet. Ja, faktisk så tungt at de bestemte seg for at dette simpelthen ikke var akseptabelt. En ny plan ble lagt, om å spille inn platen i sin helhet dagen etter for så å ta med mikrofonen til Henry og la han spille inn vokalen til slutt. Men, da mandag 21. november kom troppet Henry likevel opp i studioet. Med gitaren over skuldra og klar for å spille. I løpet av fire intense timer ble ti låter spilt inn og materialet for plata var i boks.
Ni dager senere, 30. november 2016, døde Henry.
Hans aller siste plate ble gitt ut under artistnavnet MIDNITE SON og tittelen på albumet ble HOTLINE. Platen kom ut på vinyl 15. desember 2016 og på digitale plattformer 23. februar 2017.
Denne artikkelen er skrevet til minne om Henry Johnsen, som en hyllest til hans fantastiske talent som låtskriver og musiker. Takk for musikken, Henry.
John-Kristian Dalseth, februar 2017.
The Considerate Lovers
The End | Spotify
Young & True | Spotify | iTunes
Stains & Under the City Lights – Single (ikke tilgjengelig digitalt)
Our Love is Running Dry & You Took My Heart – Samleplate Yellow Snow Records Comp. Vol. 7 (ikke tilgjengelig digitalt)
The Northern Lies
Midnight Medicine | Spotify | iTunes
White Desert Blues | Spotify | iTunes
A Merry Christmas from The Northern Lies – Single | Spotify | iTunes
Home Evasion Blues – Single | Spotify | iTunes
Midnite Son
Sinnerman
Graveyard Train / Evacuate You – Single (Slippes april 2017)
Hovedbilde, Henry på Buktafestivalen 2009: Morten Rognli
The Considerate Lovers, pressebilde 2008: Ida Walenius
The Northern Lies, pressebilde 2010: John-Kristian Dalseth
Henry DJ på Bastard 2011: John-Kristian Dalseth
