Klukking. Jeg våkner av klukking. Usikker på om jeg drømmer eller er våken. Er sliten etter en lang uke med danseundervisning både på dagtid og kveldstid. Og har drukket et par øl før jeg la meg relativt tidlig denne lyse natta i mai.
Så jaller det ut et kykkeliky som får det til å suse i ørene mine. Jeg setter meg opp i sengen og ser rett inn i øynene på en svær, spraglete hane som sitter på senggavelen. Klokka er omtrent 0400.
Diggelo-diggelei.
Det å vokse opp på Grytøy var ganske pussig. Ikke fordi det er noe særlig spesielt med naturen, men fordi det var og er noe spesielt med menneskene ute på den store øya. De er ikke mange, men de er særdeles kunst- og kulturinteressert. Spesielt i performancekunst. Uten at de bruker dette ordet selv.
At en øy med om lag 500 innbyggere har hatt eget strykeorkester, fire kor samtidig, flere fremtredende malere og et ungdomshus med en fenomenalt aktivitetsnivå sier litt om interessen.
17. mai feiring på Grytøy i 1972. Foto. Herstein Lunde
Det å få tak i en hane som ikke vil bli fanget er ikke enkelt. Min vennlige nabo så mistenkelig lur ut på lavvofesten vi var på tidligere på kvelden, og siden vi på den tiden ikke låste dørene til huset, var det en enkel sak å snike den inn på rommet der jeg sov. Kona til naboen kunne fortelle at han flirte godt da han la seg. Og våknet omtrent hver halvtime og humret gjennom hele natten.
Julskåka er et fenomen i flere deler av landet, og har en særskilt tradisjon i Nord-Norge. Natt til lillejulaften er den artigste dagen i året. Det er da en kan spille noen et godt puss. Det må være ikke være hærverk, og poenget er ikke å drite ut folk. Poenget er å lage fiffige, praktiske pek som bygda kan flire av. Det fantastiske med Grytøy er at denne tradisjonen kan gjøres ellers i året også. For eksempel en trivelig natt i mai. Hurra.
Historiene er mange. Et høydepunkt var da noen ungdommer fant flådde reveskrotter utenfor en av øyas farmer. De tok to skrotter og plasserte den ene bak en spark med labbene på styret. De andre satt de på setet på sparken.
Deretter plasserte de sparken utenfor butikken med følgende skilt: HER BLIR DU FLÅDD!
En annen klassiker er fra et lite hus med en lang gang med dør på hver side slik at en kunne gå inn og ut på begge sider. Mannen som bodde det sov middagskvil på en fast tidspunkt hver dag. Under en slik fredelig stund var det noen ungdommer som fylte hele gangen med snø. De dundret på døra til stua der mannen lå og sov, og da han åpnet den gikk de fire stykker hurtig på ski gjennom gangen. Inn den ene døra og ut det andre i fin klassisk stil. De måket selvfølgelig ut snøen i etterkant. Men der og då var nok blikket på mannen ubetalelig.
I nær fortid fikk en mann i førtiårene med seg noen kompiser fra en fest i februar, dro hjem til foreldrene som var om lag 80 år og lå og sov godt. Så tok de samtlige dører i førsteetasje av hengslene og bar de ut i stabburet. I februar. Dagen etter var det familieselskap og sønnen var svært spent på reaksjonen til foreldrene, men de holdt kjeft. Dørene var på plass og de latet som ingenting var hendt. Han ble holdt på pinebenken helt til selskapet var over, og da ble det mye fliring.
Perfomancekunst er virkelige hendelser, kan vi lese i leksikon. Og disse virkelige hendelsene betyr mye. De har skapt en tilstedeværelse blant menneskene som bor på øya som er formidabel. De vet at de hele tiden kan bli lurt, og mange av dem går og pønsker ut nye triks. De observerer hverandre. Med gode kunstneriske intensjoner.
Timing er utrolig viktig. Og konsekvenstenking. Noen ganger går det bittelitt langt, for eksempel da en kvinne gjemte seg under et teppe i baksetet i bilen til venninnen. Og gjorde seg til kjenne etter at kjøreturen var begynt. Heldigvis kjører folk sakte på øya.
Men de fleste spøkene er meget godt gjennomtenkt og er mektige kunstverk. Gleden av å sette ut, og å gjøre andre glade er intensjonen. Og de beste får anerkjennelse og høy status.
Selv fikk jeg min hevn.
Det har seg slik at min nabo har gebursdag på lillejulaften. Og hva passer vel bedre enn å få gebursdagssangen kl 0400 på natta av fire feststemte mannfolk i dameklær?! Naboen min kastet seg stivt bak i senga og hadde øyne som tinntallerkener. Et fenomenalt syn.
Julskåka. Foto: privat
I denne artikkelen kan du lese mer om julskåka på Grytøy:
https://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/12/07/Julsk%C3%A5ka-15715347.ece
