På fastlandssiden i Tromsø er det ikke bare Ishavskatedralen som står der stolt og skuer over sundet. Rett ned i svingen fra vår arktiske katedral, finner vi scenekunsthuset KULTA, som spesialiserer seg på samtidssirkus og teater. I nesten tjueåtte år har KULTA vært et kjært sted for mange kreative unge mennesker. Jeg har tatt en prat med et knippe av tidligere Kultabarn for å høre hva huset har betydd for dem.
Mikael har akkurat danset med Jo Strømgren Kompani på Operaen i Oslo, og skal tilbake dit på nyåret og danse i operaen “Eugen Onegin”.
Hva har KULTA betydd for deg i ditt kreative virke?
Jeg var et veldig introvert barn, med lav selvtillit, og følte meg litt «utenfor» i mange sammenhenger. Jeg følte at på Kulta så de hvem jeg egentlig ville være, og de bygde opp en tro på meg selv jeg ikke hadde, og lærte meg samtidig at ting behøver ikke å være perfekt alltid. Møter man på en hindring eller går på trynet, så finner man ut av det, og kommer seg videre. Den holdningen har vært med meg gjennom hele kunstutdanningen min og mitt kunstneriske virke så langt. Tør nesten ikke tenke på hva slags voksen mann jeg ville vært i dag, hadde ikke Kulta vært mitt blomstringssted som barn og ungdom.
Hvorfor er KULTA viktig for kulturbyen Tromsø?
Kunst og kultur er identitetsbygging, samfunnsreflektering, provokasjon og følelsesvekking. Det er en kritisk fargetusj i en verden som for tiden prøver å bli mer og mer svart-hvitt. Fargeleggingen må skje i nærmiljøene – i grasrota. Derfor er Kulta viktig for Tromsdalen. Viktig for Tromsø. Viktig for Norge. Viktig for ringeffekten som dundrer videre ut til alle verdenshjørner, gjennom alle barn og unge som har vært under vingene til Kulta.
Beste KULTA-minne?
Dette høres veldig rart ut, men mitt beste minne fra Kulta er lukten. Lukten av turnmatter, tissues, scenetepper, stylter, kostymene og alle rommene. Du vet sånn når alle hjem har en egenartet lukt? Og den følelsen man får av å komme inn i sitt eget hjem og tar et dypt innpust, for det er så deilig å være hjemme igjen? Kulta var mitt andre hjem, og når jeg reiser rundt på kulturhus, kulturskoler og scenehus rundt omkring i dette landet og jobber, så kjenner jeg et snev av Kultalukta der også. Og da vet jeg at det er her jeg hører hjemme. I scenekunsten.
-Medlem av Gratis Øl Teatersportlag.
Hva er ditt forhold til Kulta?
-Jeg var med på den aller første barneteatergruppa som ble opprettet på, den gang, Tromsdalen Kulturhus. Dette var jo før det het Kulta. Vi hadde flere flinke instruktører, blant annet Per Sandøy som senere ble dramalærer på Kongsbakken. Husker godt at vi kalte gruppa for Trash-teateret. Den gangen hadde Kulta egen snekker, som laget fantastiske scenografier.
Hva har Kulta betydd for deg i ditt kreative virke?
Kulta har vært arnested for masse av det som jeg har vært med på. Det var på Kulta jeg ble bedt om å bli med i Revymafiaen. Gratis øl-teatersportlag øvde der i starten. Revymiljøet har øvd og skrevet der. Og ikke minst hatt forestillinger der, når det ikke gikk på skolene. Lunheim Standupforening hadde møter der, og laget fane der. I tillegg har jeg laget film der. Tindfotingan har hatt møter der.
Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø?
Kulta er et profesjonelt kulturhus. Det er ikke slik at man bare går på teatertimer. Barna møtte et forberedt kunstnerisk, administrativt og scenisk team. Vi hadde møter med kostyme, scenografi, lyd/lys og regi. Vi fikk forståelse for prosessene, planmessigheten og strukturen som skal til for at kreativiteten skal kunne blomstre. Vi fikk tilbakemeldinger på at våre innspill til huset, gjerne måtte ha større, sterkere og mer profesjonelle krav. Det ga oss selvtillit til å tenke større. Dette er et underkommunisert poeng, og understreker dette igjen: Kulta er MYE mer enn en vanlig kulturskole.
Beste Kultaminne?
Det er nok noen ungdomsforestillingene jeg var med på: Krig i fjerde etasje, Ur og Messias.
-Aktuell med kortfilmen “Sparkekoret”
Hva har Kulta betydd for deg i ditt kreative virke?
Det har betydd mye for meg da jeg har vært en del av Kulta siden jeg selv var barn. Først som «elev» og senere som instruktør for barn og unge i både sirkus og teater. Jeg liker å jobbe med barn og unge og lage fortellinger på deres premisser, både på godt og vondt, enten det foregår på en scene eller på film. Da jeg bestemte meg for å satse på en karriere innenfor film, fikk jeg stor støtte fra mine kollegaer på Kulta og jeg føler virkelig at de «heier» på meg.
Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø?
Kulta er veldig viktig for Kulturbyen Tromsø fordi jeg opplever at det er en stor åpenhet på huset og alle er velkommen, både store og små. På Kulta jobber man på tvers av alder, kjønn, legning og religion, og skaper fantastiske produksjoner sammen.
Beste Kultaminne?
Det var stor stas å få være med og spille i «Barnas Byspill» i 2001. Det var min første store teaterproduksjon som skuespiller på scenen. Vi spilte forestillinger en hel uke og fikk fri fra skolen for å være med.
– Aktivitetshuset Volt
Hva er ditt forhold til Kulta?
-Jeg startet på Kulta da jeg var 5-6 år gammel, men flyttet da jeg var 9 år. De 7 årene jeg ikke bodde i Tromsø, kom instruktører fra Kulta til byen jeg bodde i og holdt workshops. Da jeg som 16 åring flyttet tilbake til Tromsø, begynte jeg på sirkuslinja på Tromsdalen vgs, startet å undervise på Kulta og gikk på ungdomsgruppen der. De tre årene jeg gikk på videregående var jeg nesten mer på Kulta enn hjemme.
Hva har Kulta betydd for deg i ditt kreative virke?
Erfaringene jeg gjorde meg de årene på Kulta bruker jeg hver dag. Jeg er fortsatt delvis utøvende sirkusartist og instruktør, og jobber i Den Kulturelle Skolesekken i Lørenskog. Instruktørene jeg hadde på Kulta er fortsatt forbilder for meg i instruktørrollen, og Bente Reibo er en stor inspirasjon i regi-rollen.
Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø?
Kulta er veldig viktig for Tromsø. Kulta har klart samle og styrke sirkusmiljøet i Tromsø, og skape en møteplass for barn, unge og voksne på tvers av bakgrunn og forutsetninger. Kulta er et sted for å blir utfordret og utvikle seg.
Beste Kultaminne?
Det er altfor mange gode Kultaminner til å klare og velge bare ett. Men jeg tror jeg må si hvordan Kulta ble som mitt andre hjem og en familie for meg. Atmosfæren og støtten jeg fikk på Kulta er noe jeg savner hver dag.
– Eivind er født og oppvokst i Tromsø. Han har base i London og er for tiden aktuell med fotoserien «Absence of daylight».
Hva har Kulta betydd for deg i ditt kreative virke?
Uten Kulta så hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Min kreative oppvekst som kultabarn har vært fundamental for meg som fotokunstner. Jeg drar mye inspirasjon fra sirkusverdenen i arbeidet mitt.
Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø?
Kulta er en essensiell institusjon for alle de kreative unge små i Tromsø som kanskje føler at de ikke helt hører til på fotballbanen eller til andre litt mer konvensjonelle fritidsaktiviteter.
Beste kultaminne?
Det må ha vært da vi på Sirkus 3/4 dro på ekskursjon til Arkangelsk i Russland for å ta del i Arena Sirkusfestival. Vi endte nesten alle opp med matforgiftning da vi kom hjem men jeg tror aldri vi på gruppen noen gang hadde et bedre samhold enn på den turen.
-aktuell med soloprosjektet Birgitta Alida og bandet Strange Hellos.
Hva har Kulta betydd for deg i ditt kreative virke?
Kulta var en veldig stor del av min barndom og ungdomstid. Jeg fikk være med på utrolig mange spennende opptredener og forestillinger, og reiser til blant annet Russland og Finland.
Det var et fantastisk samhold mellom elevene og instruktørene. Det ble knyttet sterke vennskap, mange har jeg fortsatt i dag.
Kulta var mitt første møte med å opptre. Det har gitt meg styrke og mot til å våge og være annerledes, kunnskap som jeg bruker i eget kreativt arbeid i dag når jeg f.eks jobber med konsertproduksjoner.
Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø?
KULTA gir barn og unge en unik mulighet til å utvikle kreative sider av seg selv.
Beste kultaminne?
Det er så mange å velge mellom. Men ett som definitivt er nevneverdig må være mitt første sommerkurs på Kulta da jeg var barn, sammen med min bror Mikal, en av mine nærmeste venninner Karlotte og hennes bror August. På kurset ble det laget en opptreden om den ville vesten som ble fremført i Storgata en varm sommerdag rundt år 2000.
– Eline Johanne er et av de ferske tilskuddene i Tromsøs kulturliv og er ifølge seg selv “født og oppvokst” på KULTA. Nå underviser hun selv sirkus der og er blitt profesjonell utøver som underholder på diverse tilstelninger rundt om i byen; både på konserter og evenementer.
Hva har Kulta betydd for deg i ditt kreative virke?
KULTA har alltid betydd mye for meg, det har vært et fristed. Et sted der man kan slappe av, der ingen dømmer deg og du kan være akkurat den du er. Der har jeg lært meg selv å kjenne. På KULTA blir man alltid satt i situasjoner der man testes på forskjellige måter. Plutselig må man samarbeide med andre mennesker man såvidt har pratet med eller møtt før. For eksempel i parakrobatikk. Man må jobbe med andre mennesker på en helt annen måte enn man er vant til på daglig basis.
Jeg har lært meg å produsere og lage nummer, man blir så kreativ! Alt er lov, man kan gjøre og lage akkurat det man vil! Alt som vises er kunst. Helt fra jeg var et lite barn til nå, har KULTA aldri satt en stopper for at jeg ikke skal få ut alle de gode ideene mine, og selvfølgelig de dårlige også!
Jeg har lært å forstå og se andre mennesker på en helt annen måte. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange forskjellige og unike mennesker på denne reisen. Man lærer seg å akseptere alle. Det er viktig å stole på folkene rundt deg når vi holder på med både sirkus og teater.
Nå er jeg så heldig at jeg jobber på KULTA som både sirkusartist og -instruktør.
Hvorfor er Kulta viktig for kulturbyen Tromsø?
Tromsø trenger et sted som KULTA. Det er et kreativt sted som gir mye liv til byen vår.
KULTA tilbyr så utrolig mye forskjellig; Klovneri, sjonglering, dans, teater, luftakrobatikk, parakrobatikk, trampoline, stylter, line, enhjulssykler for å nevne noe.
Beste KULTA-minne?
Veldig vanskelig og kun velge ett, siden de er så mange. Noe av det jeg husker veldig godt er alle de koselige helgeøvingene vi hadde før forestillinger.
