Dette er selvsagt subjektivt, og er ingen dyptgående analyse. Kanskje et innlegg som fører til diskusjon, eller i verste fall, et innlegg som ikke fører noe sted.

Om det ikke er en dyptgående analyse, så er erfaringene fra drøyt fire år som prosjektleder for «Program for kreative næringer» i Innovasjon Norge Arktis, flere hundre møter med enkeltaktører, institusjoner, nettverk, bedrifter og øvrige virkemiddelaktører. Møtene har stort sett vært med aktører fra Troms, men det har vært noen drypp både sørfra og nordfra også.

Det har vært mange møter med fantastiske kunstnere, med store visjoner for sitt kunstneriske virke. Det er inspirerende, og viktig, at man har øyne og ører inn mot det produserende og skapende leddet, det er nemlig mye gull der ute. Jeg har ofte ønsket meg en utvidet rolle, som også gir mulighet til å støtte den kunstneriske utviklingen, eller produktet, hos disse aktørene. Samtidig hadde nok en slik ønskeposisjon svekket blikket mot næringsaspektet, så det er greit at denne rolle ivaretas av andre. Etter hvert har ønsket om en slik posisjon bleknet, uten at engasjementet har hatt tilsvarende utvikling. Kanskje det har vært motsatt, etter hvert som retningen på Innovasjon Norges Arktis sin satsing på kreativ næring ble tydeligere, har engasjementet økt.

For å gjøre dette så kortfattet som mulig, her er 3 områder med potensiale for bedring i et større perspektiv. I tillegg må jeg ha med noen suksesshistorier som på ulikt vis er med på å løfte kreativ næring i hele landsdelen.

Regional utvikling

Det har vært ulike innretninger på utviklingen av kulturell og kreativ næring i fylkene i Nord-Norge. Det er en egen diskusjon, som får være i fred nå. Det som kan diskuteres er hva kommunenes rolle er.

Et generelt inntrykk er at det er lite kontakt mellom næring og kultur i de fleste kommunene jeg har hatt kontakt med de siste årene. Mens kulturseksjonen har nok med lovpålagte oppgaver, og et sterkt fokus på barn og unge, har næringsseksjonen hatt sitt hovedfokus på de tradisjonelle næringene. Dette gjør at det lokale, profesjonelle feltet ikke finner et holdepunkt i kommunen, noe som igjen kan føre til utflytting. Kommunene er fortsatt en svært viktig aktør, også med sin rolle i de ulike regionrådene.

Jeg må bare legge til at i noen kommuner består næringsseksjonen av én person (og kulturseksjonen er ikke så mange de heller). Det er derfor ikke rettferdig å kritisere de som jobber i kommunene. Men, med en bedre forståelse av næringen, på tvers av siloene, kunne man i større grad lagt til rette for å drive virksomheten sin i distriktene.

Klarer man å kombinere dette med et godt samarbeidende virkemiddelapparat, så vil man øke muligheten for flere etableringer, og forhåpentligvis mindre utflytting.

Kultur og reiseliv

Regjeringen har nylig lagt frem en strategi for kultur og reiseliv, og i den presiseres det at man ønsker et tettere samarbeid mellom kultursektoren og reiselivsnæringen. Samspill er et av nøkkelpunktene, og her er det tiltak som går direkte på samarbeid mellom kultur- og reiselivsaktører. Ved å forene det beste fra to verdener, reiselivsnæringens nådeløse markedsfokus og kultursektorens tilsvarende produktfokus, kan man kanskje få ny kunnskap om hva slags opplevelser moderne mennesker søker?

I vår landsdel er vi lite flinke til å profilere oss som en kulturdestinasjon, her råder naturen i de fleste kanaler. Denne eksotifiseringen av en hel landsdel viser ikke hele bildet, og jeg tror vi kunne fått mer ut av de besøkende, og vice versa, dersom kulturen hadde fått en større plass i markedsføring og innhold. Vi må ha turister som blir her lengre, og som lever sammen med lokalbefolkningen den tiden de er her. Da er ulike typer kulturaktiviteter helt sentrale.

I tillegg til opplevelser, kan man benytte kulturaktører fra landsdelen i den utadrettede virksomheten, noe som kanskje kunne gitt en liten bieffekt i form av eksport av musikk, kunsthåndverk og andre bransjer som lar seg eksportere.. Økt markedsrettet fokus skapes mest effektivt ved internasjonalisering, ved en utvikling av forståelse for tilgangen til internasjonale markeder.

Omgivelsene

Både offentlige og private virksomheter kan i større grad bruke den kompetansen vi har til ulike typer oppdragsproduksjon. Vi reiser altfor ofte ut av landsdelen når vi skal gjøre store satsinger, og er for lite flinke til å anerkjenne lokale bedrifter. Produktdesign, reklamefilm og store arrangement er typiske produkter som skapes utenfor landsdelen.

De store festivalene har et sterkt fokus på å kjøpe lokale varer og tjenester, og kan være gode forbilder for øvrige næringsliv der dette mindre forankret. Ser man på Parkenfestivalen, Bukta, Varangerfestivalen og Festspillene så har fokuset på lokal og regional vekst vært sterkt, også utenom selve programmeringen. Sammen kan man skape vekst! 

 3 suksesshistorier

Nordnorsk Filmbransje

Det er ingen tvil om at film er den bransjen som har hatt sterkest fokus i alle de fire årene jeg har jobbet i Innovasjon Norge Arktis. Sentrale aktører som Film Camp, Filmklynge Nord, Filmfond Nord og Nordnorsk Filmsenter har funnet et felleskap som er avgjørende for at man skal kunne få en bærekraftig nordnorsk filmbransje, med hele verdikjeden representert. Filmsenteret er også en best case når det kommer til å kombinere kunstnerisk utvikling med bransjeutvikling, det er ingen motsetninger mellom disse to retningene. I tillegg har vi en juvel som Tromsø Internasjonale Filmfestival – som klarer balansegangen mellom publikumssuksess, kredibilitet i bransjen og høyt kunstnerisk nivå, samtidig som man er den viktigste arenaen for fremvisning av nordnorsk film.

Northern Expo

Med tung fagkompetanse, og en kombinasjon av offentlig og private midler arrangerte RYK det første Northern Expo høsten 2018. Et knippe håndplukkede, eksportklare artister fikk vist seg frem for internasjonale bransjeaktører på en tredagers «festival» på Svalbard. Artistene var plukket ut et halvt år før arrangementet, noe som gjorde det mulig å arbeide målrettet inn mot oktober. Tiden vil vise hvor mye hver enkelt aktør får ut av dette, men det er uansett etablert en metodikk som kan gjenbrukes både på musikkaktører og i andre bransjer. Denne programorienterte måten å jobbe på kan man med fordel benytte oftere, da den tilfører kompetanse, tiltrekker seg oppmerksomhet, og ikke minst, bygger regionalt nettverk.

Nordnorsk design- og arkitektursenter

Knapt noen innen kreativ næring har jobbet hardere enn NODA de siste årene. Og selv om ikke Innovasjon Norge Arktis kan ta noe av æren for dette, er det lett å trekke frem det gode arbeidet som er gjort. NODA har brakt inn fokuset på arkitektur og design i næringsutviklingen, og har tatt på seg rollen med å utvikle kompetansen hos øvrig næringsliv, ikke først og fremst hos sine egne medlemmer. Sjekk ut «NODA til tjeneste»

 

Listen over gode caser kunne vært meget lang. Skaperkraften i vår landsdel er imponerende, og det må alle i virkemiddelapparatet samt i både privat og offentlig virksomhet få øynene opp for. Det er et privilegium å få jobbe i støtteapparatet, men det er også viktig å huske hvem man er til for.

God sommer!