De er utdannende punkere, gir ut plate og vil lage teaterhus på Andøya.
Møt Lost and Found productions.
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
av Sigurd Lamark, artist
Skuespillere. Regissører. Manusforfattere. Musikere. Produsenter. Performancekunstnere. Punkere. Og mer. Nikoline Josefine Spjelkavik (25) fra Dverberg og Victoria Fredrikke Schou Røising fra Fredrikstad (27) har sammen startet «show business»-kompaniet Lost and Found productions, som jobber på tvers av de etablerte rollene og sjangrene i scenekunsten. Fra basen på Dverberg på Andøya jobber de med å ta over verden i skjæringspunktet mellom teater, kunst og den sosiale sfære.
– Vi vil lage teaterets popmusikk. Ikke sånn drittpopmusikk, men bra pop. Vi skal bli teaterets… Susanne Sundfør!
Nikoline ler av sin egen spontane sammenligning.
– Vi lager alltid sosialt, politisk teater, og vi vil alltid prøve å nå noen flere eller noen andre enn før. Og vi liker når vi ikke vet helt hva som vil skje, sier Victoria.
De møttes som studenter ved Norwegian Theatre Academy, og fant tonen i felles musikkinteresse. Different Kinds of Stars, duoens avgangsforestilling på den internasjonale teaterskolen i Fredrikstad, ble beskrevet som «et teaterstykke utkledd som en konsert av et band som later som de er et band». Bandet latet etterhvert som det var et band i den grad at det har blitt både turné og plateinnspilling. Første smakebit kom tidligere i år i form av låta «Robbery», et skikkelig utrop av en pønkelåt, med en fargesprakende musikkvideo full av flammer, tagging, kropp, blod og bevæpna musefigurer. Nylig kom andresingelen, «Contemporary Dance With Me», en hyllest til David Bowie, og hele albumet slippes i løpet av året.
Sprenger teateret
Selv med rockeføttene langt inn i musikkens verden er duoen tydelig på at det er teateret som er deres disiplin.
– Det er digg å ha den boksen å kunne sette ting inn i, og det som er så luksus med teater er at alt kan puttes inn i det. Musikk, dans, tekst, bevegelse, kostymer, installasjon, objekter. Alt. Det er en veldig raus kategori å være en del av. Vi er glad for å være i en sjanger, for så å kunne sprenge den, sier Nikoline, som vil hente det beste fra livemusikkens verden til teateret.
– Du vet når man går ut etter en legendarisk konsert og kjenner stemninga i kroppen. «Dette har vi opplevd sammen», liksom. Følelsen av at noe nytt er mulig. Den stemningen vil vi ta inn i det vi lager.
Kunst er for alle
Som UngKunstnere under Festspillene i Nord-Norge i 2017 preget Lost and Found productions med en rekke medvirkende bybildet i Harstad med et ukeslangt interaktivt teater. «KviskreKlan» besto i å «okkupere» byrommet med kunstneriske «aksjoner», hvor festivalens deltakere ble involvert i små og store opptredener og kunstopplevelser rundt i byen. Jeg fikk sjøl være med på en ganske hyggelig aksjon bestående av vegansk grilling og minikonsert.
Art is for everyone.
You don’t need someone to do it for you.
You’ve got what you need.
You are the artist.
You are the art.
Hey you! You’ve already done it! You’ve danced in front of the mirror. 1000 people are waiting for you. You are the magic.
Hey you! We are on the same team. You’re one of us. Can we make something cool together?
Hey you! You look so damn good! An artwork in my eyes.
– Utdrag fra «KviskreKlan» (Lost and Found productions, 2017)
– Det snakkes mye om å bryte ekkokammeret og at folk må interagere med mennesker utenfor sin vanlige sfære. Derfor vil vi gjøre avantgarde teater tilgjengelig for et nytt publikum. Det er ikke noe vits å stå å preache til folk med akkurat de samme interessene som oss, sier Nikoline.
Victoria legger til:
– Møtet mellom publikum og kunsten er jo det som skaper veien videre, og hvis det er litt andre folk enn vanlig som er med på møtet kan veien ta nye retninger.
Jeg har inntrykk av at dere gjerne gjør hippe og urbane ting i en lokal og rural setting. Er det riktig?
– Det er en del av poenget. Kunsten må finne et sted hvor den har et potensiale til å få en verdi. Her har kunstnere også et ansvar. Veldig mange bra folk «chiller i Oslo for det er der det skjer», men det er så mange steder hvor det vi holder på med er mye mer… velkomment. Så svaret er ja, og både rent egoistisk og fordi vi på ekte syns det er viktig, sier Nikoline, som har flyttet hjem til Dverberg på Andøya. Makkeren Victoria bor i Oslo, men har sitt eget rom i Nikolines hus på Dverberg, og det er her mesteparten av deres arbeid skjer.
– Men det er klart det er viktig å være oppdatert på det som skjer, og vi stiller oss ikke aktivt utenfor Oslo-miljøet, men er opptatt av å gjøre litt begge deler.
Denne våren viste Lost and Found productions «Oh Baby Baby», et teaterstykke med islett av seksualundervisning for sjuendeklassinger. Forestillingen inviterte ungdommene til å reflektere rundt seksualitet, identitet, mobbing, pubertet og forelskelse.
8485 Teater
En imponerende mengde kunstnere, musikere, skuespillere og teknikere av forskjellig slag har vokst opp på Andøya i Vesterålen. Hva det er i drikkevannet på øya vites ikke, men at Rock mot Rus på Andenes blir større og større for hvert år er sikkert. Så også at Teaterklubb’81 på Dverberg har minst to store produksjoner i året, med barn og unge involvert i alle deler av jobben.
Dverberg er stedet med 250 innbyggere hvor det kommer 1200 publikummere på juleforestilling, og det er her Lost and Found productions i samarbeid med scenekunstnerne Per Magnus Barlaug og Katrine Strøm for tiden lanserer planer for et mulig nytt teaterhus. Forprosjektet har fått navnet 8485 Teater, etter postnummeret på stedet. 8485 Teater ser på mulighetene for å lage et bygg med profesjonelle for produksjons- og visningslokaler for lokale, nasjonale og internasjonale scenekunstnere.
– Det fins sinnssykt mange kulturhus overalt, men få plasser til å faktisk skape ny kunst. Vi vil skape et sted hvor det er kult å komme for kunstnere.
Prosjektet har også flere aktuelle samfunnsmessige aspekter.
– Teatermiljøet her er fantastisk, men det er et skjørt system beroende på et knippe personer som legger ned ekstremt mye tid og hjerte i det. Vi vil være til støtte og lage en struktur rundt miljøet. Andøya er dessuten et sted i forandring, og med flystasjonen som legges ned må samfunnet gjøre store omstillinger, og det er derfor ekstra viktig å kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser, og det er et stort potensiale i kultur, sier Nikoline Spjelkavik.
– Vi er personlig veldig dårlige på «networking», men det å faktisk kunne invitere folk inn og jobbe i et reelt samarbeid er jo det artigste som fins, sier Nikoline og Victoria.
Heldige med hverandre
De fullfører ikke hverandres setninger, men når den ene sier noe, er det gjerne til anerkjennende nikk eller en utfyllende setning fra den andre. Og begge gjør alt. Noen ganger har Nikoline regi og Victoria manus, andre ganger er motsatt. Noen ganger gjør de begge deler samtidig.
– Vi har vært utrolig heldige som har funnet hverandre. Noen å chille med og noen å jobbe hardt med. Vi er veldig enig – urovekkende enig egentlig – om hvor vi vil og skal, sier Victoria.
I skrivende stund er de på en hytte ved havet for å skrive manus til et nytt prosjekt. En musikalsk teaterforestilling med tittelen Love and the ocean skal produseres i samarbeid med figurteateret i Stamsund (verdens beste sted å lage teater, ifølge Lost and Found) og urframføres på Festspillene i Nordnorge i Harstad neste sommer. Stykket blir skrevet på engelsk.
– Nå går vi international, dette blir vårt break through.
Nikoline ler av sin egen megalomani.
– Hehe, jeg kødder, men jeg mener det litt også. Man må ha litt ambisjoner. Teateret fortjener det. Det har et litt kjedelig rykte. Det er litt…
– Snusfornuftig og dramalærer-aktig, skyter Victoria inn.
– Ja, litt sånn. Vi ser potensiale i et pønkteater som ikke er så flinkt og jævlig korrekt.
https://www.instagram.com/p/BnLvd4dBw4-/?utm_source=ig_web_button_share_sheet
Lost and Found productions på internett:
Nettside
Instagram
Facebook
