”Jeg skal bo i Mosjøen til jeg dør.”

Filmskaper Aleksander Nordaas er glad i hjembyen sin. Så glad i den og folka som bor her, at han nødig forlater oss lengre en høyst nødvendig. Og når du er filmskaper og skal leve av å lage film i Mosjøen, da må du virkelig legge den kreative sida til.

Eller må du det?

Mosjøen er nemlig en merkelig, liten by. Det kryr av talentfulle folk her. Den pensjonerte tysklæreren fra gymnastida er en racer på fagott. Han grafiske designeren på Rønnes Trykk er rapper og saksbehandleren på NAV er egentlig skuespiller. Teknikeren på kulturhuset er sanger og den andre teknikeren er pianist. Daglig leder på Dressmann er gitarist og en av frisørene på Headline er danser. Ungdommene lager forestillinger sammen. Alle spiller i korps eller synger i kor eller har et band eller to på si. Det er typisk Mosjøen. Vi arbeider. Vi holder på med vårt. Jeg holder på med mitt. Synger litt, spiller litt, skriver litt. Diskuterer mye, engasjerer meg i alt, irriterer meg. Produserer, organiserer, koordinerer, underviser og øver. Vi holder på med alt mulig, hele tida. Vi skaper.

Men – vi er ikke alltid klar over at vi skaper. Det er ikke alltid vi skaper fordi vi skal lage kunst. Vi holder på fordi det er gøy. Fordi det gir livet vårt mening, gjør oss glade og gir oss følelsen av å være en del av et fellesskap.

”Made in Mosjøen” ble skapt med nettopp dette som utgangspunkt. En nettserie der menneskene som finnes i Mosjøen la grunnlaget for karakterer og handling. Og der engasjementet og lysten til å spille inn film var større enn lysten på penger eller annerkjennelse. Vi ville bare være med på noe kult. På å skape noe sammen.

Omtrent 250 mosjøværinger var med på å skape ”Made in Mosjøen.” Produksjonsteamet var på fem stykker og vi var også skuespillere. Nesten ingen av oss hadde stått foran et kamera før, og produksjonsplanen ble puslet sammen slik at den ikke skulle kollidere med ferieturer, tentamener, et viktig jobbmøte eller ei livsviktig bandøving. Vi hadde kaffe og boller på sett og kakao til barna, og ingen hadde noen gang opplevd maken til oppvartning. En dag hadde vi forresten suppe.

Etter premieren i 2015 har Mosjøen gått internasjonalt. Vi har ikke merket så mye til det. Vi holder nå på med vårt, men vi har visstnok blitt vist på stor skjerm i New York, Los Angeles, Nasaret, Marseille, Korea, Dublin, Rio, Miami … Priser har vi også fått. De står hjemme hos Aleksander. De prisene synes jeg han fortjener. For at han ser talentet hos ei dame på 75 og en ung gutt på 13. Og alle i mellom der. Og, for at han ser muligheter i en liten by som Mosjøen – ikke begrensninger.

«Made in Mosjøen is a web series about fish guns, dead cats and some special cheese …» Den er gratis og ganske weird. Men – ta gjerne en titt her om du vil gjøre deg opp din egen mening.

Alle foto: Geir M.V. Andersen