I en uke skal Storgata 108 gjøres om til verksted og utstillingslokale for dansekunsteren Margunn Kilde. Her skal hun utvikle solokonsertforestillingen «Vilje», og hun inviterer folk til å være med på prosessen.
Lokalet ligger nord i Storgata i en eldre bygård som for tiden står tom. Gårdeier har i samarbeid med Levende lokaler gjort det mulig å bruke den gamle butikken til forskjellige formål.
– Jeg ønsker å bruke lokalet som verksted, men også til å møte publikum. Lokalet er umøblert, men det finnes en lav ‘hylle’ i lokalet som folk kan sitte på. Jeg ønsker å ha samtaler med de som kommer innom og servere te og kaffe, sier Kilde.
Lokalene er også egnet til å vise frem bilder og video. Kilde planlegger å gjøre vinduene mot Storgata om til et improvisert filmlerret.
– Hvis man smører kulturmelk på glass oppstår det en hvit hinne som er velegnet til å projisere film på. Det lukter ikke og er lett å vaske av, sier hun.
Å ha tilgang til et slikt lokale er en fantastisk mulighet.
– Jeg har lenge hatt et ønske om å prøve ut det offentlige rom som arbeidsmetode. Det skjer så mye i møte med publikum, og det er en god måte å prøve ut ideer på.
«Vilje»
Kilde arbeider mot en forestilling som skal vises hver dag under Vårscenefest på Tromsø Kunstforening i perioden 24 – 29. april. Forestillingen heter «Vilje», og har premiere mandag 24. april kl 18.
– Jeg har en arbeidsmetode som jeg kaller musikk av bevegelse. Det handler om koplingen mellom kropp og stemme.
Lyd og musikk er vesentlig i «Vilje». Scenografien begrenser seg til det utstyret som har en funksjon for å skape eller forsterke lyd.
– Jeg har en hundre meter lang mikrofonkabel og lydutstyr som brukes til å forsterke lyd, men utstyret fungerer også som rekvisitter. Bruk av kabelen er en måte å legemliggjøre og konkretisere det abstrakte, sier Kilde.
Vilje til liv
– Jeg er opptatt av viljen, ikke bare som et bevisst ønske om noe, men som en drivkraft. Jeg er inspirert av filosofen Schopenhauer og hans Vilje-begrep, sier Kilde.
Vilje til å leve kan ha både gode og onde uttrykk, og for mennesker er viljen til å ytre seg direkte koplet til viljen til å leve. Å gjøre seg sett og hørt av de andre er en grunnleggende måte for mennesker å finnes på som sosialt vesen. Kan man ikke ytre seg er man heller ikke et fullverdig medlem av gruppen. Kilde er opptatt av at ytring er mer enn å skrive og snakke.
– Tekst har høy status, mens kropp som utrykksmiddel har lavere status. Hvis man ikke snakker samme språk kan man likevel samhandle. Det å gjøre noe sammen, selv om man ikke snakker, er kommunikasjon. Mye av kommunikasjonen oppfattes ubevisst gjennom persepsjon. Det er dette som gjør kroppen så spennende, sier Kilde.
Impro
Å uttrykke seg her og nå forutsetter at ikke alt er planlagt i detalj på forhånd.
– Jeg bruker mye improvisasjon, men jeg legger noe
n rammer som jeg arbeider innenfor. Jeg kan la meg påvirke av det som skjer i rommet, fra publikum. Det finnes et begrep som heter indeterminacy, «the ability of a piece to be performed in substantially different ways», sier Kilde.
Begrepet stammer fra den amerikanske komponisten, forfatteren og filosofen John Cage (1912-1992) som blant annet er kjent for stykket 4’33.
– Dette gir rom for improvisasjon innenfor rammene av det forutbestemte, sier Kilde.
«Vilje» er en produksjon som blir til gjennom flere møter med publikum, blant annet på Kongsbakken vgs for danse- og musikkelever, på Galleri Snerk på Kunstakademiet, på Musikkonservatoriet og denne uka i Storgata 108 i Tromsø.
Margunn Kilde (født 1972) er scenekunstner bosatt i Tromsø. Hun startet Vilje produksjoner i 2014 og arbeider i dag interdisiplinært med bevegelse og stemme. «Vilje» er Vilje produksjoners tredje forestilling. Prosjektet er støttet av Tromsø Kommune og RadArt.